Hva er en konflikt i parforholdet, og hva gjør den med dere?

Tiår med observasjonsforskning har produsert spesifikke, målbare funn om par i konflikt — og de fleste av dem motsier det folk antar når de fortsatt bestemmer seg for om noe er galt.

Hva er en konflikt versus en uenighet

Hva er konflikt som mønster, ikke som enkeltkrangel

«Hva er konflikt» er sjelden ett tema. Det er et mønster: samme loop, samme roller, samme ettersmak.

Det meste av det offentligheten vet om parkonflikt kommer fra levd erfaring eller etablert visdom. Relasjonsvitenskap har bygget en annen type rekord siden 1970-tallet, da forskere begynte å feste fysiologiske sensorer til par og filmet deres uenigheter i laboratorieinnstillinger designet for å ligne vanlig hjemmemiljø.

<cite index="2-7">I 1976 samarbeidet Dr. Robert Levenson og Dr. John Gottman for å kombinere studiet av følelser med psykofysiologisk måling og en video-tilbakekallingsmetode som ga vurderingsskala-mål på hvordan folk følte seg under konflikt.</cite> Forskningen ble langsgående — de samme parene observert over år, noen ganger tiår. <cite index="61-4">I sju langsgående studier, én med voldelige par gjennomført med Neil Jacobson, repliserte prediksjonen.</cite> Resultatet er en av de største samlingene av observasjonsdata om intime relasjoner som eksisterer, og dens sentrale konklusjoner er ikke det de fleste par i nød ville gjette.

Når konflikten blir et mønster, ikke et tema

En av de første tingene langsgående observasjon avslørte, er at hvordan et par slåss ikke endrer seg mye av seg selv. <cite index="61-1">Gottman og Levenson oppdaget at pars interaksjoner hadde enorm stabilitet over tid — omkring 80 % stabilitet i konfliktsamtaler adskilt med tre år.</cite>

Denne stabiliteten har en klinisk implikasjon som forannegår terapi: hva enn mønstre som opererer i et forhold nå, sannsynligvis vil operere i samme form år senere, uten bevisst intervensjon. Antagelsen om at ting naturlig vil bli bedre ettersom et forhold modnes, støttes ikke av observasjonsrekorden. <cite index="62-4">Mønstre repliserte over livsløpet, og de repliserte også for homofile og lesbiske par.</cite>

De fleste konflikter er ikke ment å være løst

Kanskje funnet som mest forstyrrer vanlig intuisjon er dette: <cite index="1-12">de fleste forhold problemer — 69 % — blir aldri løst, men er 'vedvarende' problemer basert på personlighetsulikheter mellom partnere.</cite> Denne andelen holder for både tilfredse og utilfredse par. Lykkelige par er ikke par som har løst uenigheter sine.

<cite index="21-5,21-6">Disse problemene er forankret i de grunnleggende ulikhetene som alle to personer møter — enten grunnleggende ulikheter i personligheter som gjentatte ganger skaper konflikt, eller grunnleggende ulikheter i livsstilbehov.</cite> <cite index="21-7,21-8">I stedet for å løse vedvarende problemer, ser det ut til å være viktig om et par kan etablere en dialog om dem. Hvis de ikke kan etablere slik dialog, blir konflikten låst, og låst konflikt fører til slutt til emosjonell avstandstaking.</cite> Den kliniske distinksjonen er ikke mellom par som har problemer og par som ikke har det — det er mellom par som kan være i dialog om problemene deres og par som ikke kan.

Hva gjentatt konflikt gjør med kroppen og tilliten

Forskning med kontinuerlig fysiologisk overvåking under konfliktsamtaler produserte et funn som omformulerer hva som skjer når argumenter går dårlig. <cite index="39-3">Under forhold konflikt, steg noen menneskers pulsfrekvens over 100 slag per minutt — og når det skjedde, ble de fysiologisk ute av stand til den arten av lytting, empati og problemløsing som sunn konflikt krever.</cite> Gottman navnga denne tilstanden diffus fysiologisk aktivering, vanligvis kalt overflømning.

<cite index="37-13">Gottmans forskning etablerte noe praktisk og spesifikt: det tar minimum 20 minutter for kroppen å vende tilbake til fysiologisk basislinje etter overflømning.</cite> <cite index="39-8,39-9,39-10">Gottmans forskning fant at pulsfrekvensen vender tilbake til basislinje i omkring 20 minutter for de fleste mennesker, men bare hvis de aktivt distraher seg fra konflikten i løpet av det tidsrommet. Hvis en partner bruker pausen til å malle over — gjenspille argumentet, øve hva de skal si, bygge sitt tilfelle — synker ikke pulsfrekvensen deres. Den fysiologiske aktiveringen vedvarer.</cite> <cite index="35-6">I Love Labs eget regnskap var omkring 85 % av steinflyterne i heteroseksuelle par menn.</cite>

Demand-withdraw: den vanligste usynlige loopen

Observasjonsforskning har identifisert en konfliktinteraksjonssekvens som særlig viktig. <cite index="26-2">Krav-tilbaketrekk-interaksjonsmønsteret er et vanlig, skadelig mønster der den ene partneren skylder eller presser mens den andre unngår eller trekker seg tilbake.</cite> <cite index="26-3">Studier viser konsekvent at det pleier å være kjønnsdifferensiering i interaksjonsrollene, med kvinner som krever og menn som trekker seg tilbake, og at krav-tilbaketrekk-atferd er assosiert med maritalt misnøye.</cite>

<cite index="31-3">En meta-analyse av 74 studier som involverer 14 255 deltakere indikerte en effektstørrelse på r = .36 for krav-tilbaketrekking som predikerer alle resultater totalt, med de sterkeste korrelasjonene for forholdsmessige resultater på r = .423.</cite> Meta-analytisk bevis plasserer krav-tilbaketrekking blant de mest pålitelig skadelige kommunikasjonsdynamikkene som relasjonsvitenskap har identifisert. <cite index="28-2">Det er også assosiert med forhøyede kortisolnivåer under konflikt, depresjon, fysisk misbruk og skilsmisse.</cite>

Unngåelse er ikke et trygt alternativ

Når konflikt føles uhåndterlig, kan det virke rimelig å unngå det. Forskningen støtter ikke fullt ut den intuisjonen. <cite index="10-7,10-8">Resultater gir ytterligere støtte til det ironiske fenomenet at unngåelsesrettet individer viser atferd som motsier sitt uttrykte mål om å unngå negative hendelser. Selv om disse individene søker å unngå konflikter eller situasjoner som kunne skade deres forhold, innenfor selve konflikten viste de negativitet mot partneren som økte over tid, spesielt når de ble provosert av partnerens negative atferd.</cite>

En studie publisert i Psychological Assessment undersøkte konfliktunngåelse og psykologisk tilpasning på tvers av 1 471 amerikanske voksne. <cite index="56-4">Lavkonflikt grupper, så vel som grupper med lav konfliktunngåelse, skåret betydelig lavere på et mål for nød enn høy konflikt og konfliktunngåelse-gruppen.</cite> Konfliktunngåelse produserte med andre ord nivåer av nød sammenlignbar med høy konflikt selv. <cite index="53-2">Negativ konfliktløsning, inkludert forsøkene på å unngå konflikt, kan forårsake forholdsforverring og emosjonell nød.</cite>

Når konflikten forteller dere noe nyttig

Observasjonsdata fra Gottman-laboratoriet produserte et spesifikt aritmetisk funn. <cite index="70-3,70-5,70-6">Differensen mellom lykkelige og ulykkelige par er balansen mellom positive og negative interaksjoner under konflikt. Det 'magiske forholdet' er 5 til 1: for hver negativ interaksjon under konflikt har et stabilt og lykkeligt ekteskap fem eller flere positive interaksjoner.</cite>

<cite index="74-2">Den kritiske distinksjonen mellom lykkelige og ulykkelige par er ikke fraværet av konflikt men snarere balansen mellom positive og negative øyeblikk, med par på vei mot brudd som viser forhold så lavt som 0,8 til en.</cite> <cite index="61-5">Gottman kunne forutsi om et par ville skilles med et gjennomsnitt på over 90 % nøyaktighet, på tvers av studier, ved å bruke forholdet mellom positive og negative koder, De Fire Ryttere, fysiologi, vurderingsskalaen, og et intervjumål.</cite> Forskningen antyder ikke at konflikt bør være fraværende — den antyder at den omkringliggende teksturen av forbindelse enten dempet det eller forsterket det.

Hvor lenge par venter — og hva dataene faktisk viser

En mye gjentatt figur i klinisk litteratur holdt at par venter seks år fra problemer starter før de søker terapi. En peer-reviewed studie fra 2021 i Journal of Marital and Family Therapy testet det kravet med et stort utvalg for første gang. <cite index="43-1">Studien fant et gjennomsnittlig intervall på 2,68 år fra problemer starter og man begynner parterapi, med det store flertallet av par som begynner terapi innen to år.</cite> <cite index="43-3">Seks-årsfiguren er en mye sitert men dårlig støttet idé innenfor parterapi-feltet.</cite>

Det korrigerte tallet representerer fortsatt nesten tre år med uadressert konfliktmønstre som opererer med den stabilitetshastigheten som langsgående forskning konsekvent har dokumentert. <cite index="43-8">Den viktigste kliniske implikasjonen er at terapeuter har liten grunn til å være pessimistisk om flertallet av par som venter så lenge før de starter terapi at problemene deres ikke er løsbare.</cite> Det terapiperioden før oppstartet gjør imidlertid er å tillate konfliktmønstre — uansett hvilken form de tar — å konsolideres i omkring 80 % stabilitet som observasjonsforskning konsekvent har målt.

Hva forskningen ikke sier

Relasjonsvitenskap blir hyppig rapportert på måter som flater dens faktiske påstander. Forskningen på 5:1-forholdet argumenterer ikke for at positive interaksjoner må være fabrikert eller framstilt. <cite index="64-3">Nygifte som skilte seg seks år etter bryllupet hadde vendt seg mot tilkoblingsforsøk 33 % av tiden, mens nygifte som ble gift seks år etter bryllupet hadde vendt seg mot forsøk 86 % av tiden.</cite> Forskjellen ligger i vanlig responsivitet, ikke store gester.

Forskningen på vedvarende problemer rammer dem ikke som bevis på uforenelighet. <cite index="8-1,8-2,8-3,8-4">Gottman foreslo tre funksjonelle stiler for konfliktmekling i par — Avoidant, Validating, og Volatile — og en dysfunksjonell stil, Hostile. Ved å bruke et utvalg av 1 983 par, fant forskere at 32 % av deltakerne oppfattet en misforhold med partneres konflikttstil, med Volatile-Avoidant misforholdet assosiert med mer steinflyting, forholdsproblemer, og lavere tilfredshet enn matchet stiler.</cite> Konfliktsstil misforhold, ikke konflikt selv, er det bevis mest konsekvent innvikler i forholdsforverring. Perioden før terapi er, blant annet, perioden hvor partnere absorberer kostnaden av det misforholdet uten ennå å ha et vokabular til å beskrive det.